inkompetent

Er det bare meg, eller blir jenter litt mer sexy, og gutter litt veldig mye mer rasshøl med russebukse på? Samma det, klamydia har dem nå alikevel.


I stad gjorde jeg noe forferdelig, utilgivelig, groteskt. Ord kan ikke beskrive den ugjerning jeg har begått. Jeg angrer, men ingenting kan ta tilbake det jeg gjorde.

Du undrer sikkert på hva ugjerningen var. Det hele begynte da jeg gikk av bussen i dag. Vinden suste i håret mitt, hvilket i grunn var ganske provoserende ettersom jeg hadde brukt om lag hele bussturen på å få håret ordentlig, mer eller mindre. Jævla russ. Sprute med vann og føkke opp folks frisyrer, det er jo bare så morsomt og nytt. Liten digresjon der, beklager. Men uansett, av bussen gikk jeg. Jeg dro opp buksen litt og tok på meg sekken nonchalant i samme vending som jeg vinket vennlig til en dame jeg kjenner som gikk ut av Joker'n på andre siden av veien.

Jeg trasker oppover bakken, stort sett blid og fornøyd. Men hva ser jeg? En feit humle summer sakte rundt i grøftekanten! Det må da være den første jeg opplever i år? Hyggelig. Det er hva jeg burde ha tenkt der og da, og gått videre. Men jeg, som det monsteret jeg er, ser bare at humlen er akkurat er nok innen rekkevidde til at jeg lett kan servere den en velplassert, hard høyre med mine ganske så robuste Etnies-skate-fjortis-sko. Så det gjør jeg. Jeg mæker til av all min kraft og humlen suser av sted til hvem-vet-hvor inn i skogen. Jeg lo litt av tanken på forskjellige ansiktsuttrykk den kanskje fikk (jeg vet humler ikke har noe ansikt, gå og vær smart et annet sted). Det var tøft gjort, tenkte jeg. Nå synes alle jeg er tøff.

Men latteren gikk over til fryktelig dårlig samvittighet, og humøret sank radikalt. Hva hadde jeg gjort? Stakkars lille humle! Tenk om den faktisk var årets første, og dette var hans første dag ute på den relativt florafattige engen. Tenk om den har gått seg vill i skogen og ikke kan spørre om veien, fordi rådyr ikke forstår humlisk så godt, og spesielt da den sikkert var ganske ung og snakket litt gebrokkent humlisk. Nei, jeg føler meg så ond nå. Det er som om humlens sjel havnet inni meg og stakk meg i hjertet. Satan, der var jeg dyp.

Humle, om du leser dette, så tro meg når jeg sier at jeg beklager. Virkelig!

- Mathias